Røros E-verk testet tre alternativer for jevnere spenning
Under 1 % av nettkundene har egne solcelleanlegg, likevel merker Røros E-verk at anleggene skaper utfordringer som gjør det vanskelig å holde spenningsnivået jevnt, og innenfor FOL-grensene. Nå har nettselskapet testet tre ulike løsninger for å komme problemene til livs.
Lars Hofstad er nettsjef i Røros E-verk Nett. Han er tydelig på at det er nettselskapets ansvar å legge til rette for at kundene trygt kan implementere solceller.
— Det er vi som netteier som må tilpasse oss solcellekundene, slik at de greier å levere ut overskuddstrømmen de produserer. Selv om kundene nå produserer strøm, er spenningsnivået vårt ansvar.
Hofstad har nå testet ulike løsninger med eiere av flere solcelleanlegg. Målet er å finne en løsning som både er kostnadseffektiv og holder en jevnere spenning ut til kundene.
For, blir spenninga for høy, mister kundene produksjonen i solcelleanlegget sitt, nettselskapet kan få bøter – og det blir sure miner over hele linja.
De tre alternativene
Eierne av solcelleanlegg (eller «plusskundene» som Hofstad kaller dem) er lokalisert på ulike steder i nettet. Noen har anlegget langt unna nærmeste trafo, mens andre deler trafokrets med mange naboer.
Behovene er like forskjellige som løsningene som testes:
- Manuell justering, sesongbasert justering av spenningsnivået på trafo.
- Spenningsbooster hos gårdseier: Magtech SVB Booster fra Norsk Transformator.
- Automatisk trinnkobler mot nabolag: Trafo fra 22 kV – 240 V IT-nett.
Det første alternativet er altså en manuell justering som gjøres to ganger i året, uten ekstra utstyr eller investeringer utover tiden til de ansatte som gjennomfører justeringen.
Supermann/montør Børge Flormælen installerer spenningsboosteren.
Alternativ 2: Spenningsbooster hos gårdseier
Alternativ to er testet hos en gårdseier med kort avstand til nærmeste trafo. Fordi trafoen bare leverer til gården og to nærliggende hytter, og avstanden er kort, har Røros E-verk installert spenningsboosteren Magtech.
— Foreløpig har vi gode erfaringer med boosteren. Den er så enkel å installere at sjøl svigermor kan sette den i drift. Boosteren regulerer spenningen på en god måte; ulempen er kostnaden i forhold til antall kunder den dekker.
Alternativ 3: Automatisk trinnkobler mot nabolag
Det siste alternativet er en automatisk trinnkobler, også fra Norsk Transformator, som er installert på en trafostasjon som dekker ni kunder – hvor en av kundene har solcelleanlegg.
Trinnkobleren har foreløpig gitt gode resultater. Fremover skal Røros E-verk teste enda smartere bruk av den med SafeMon.
— Trinnkobleren skal styres gjennom SafeMon. I praksis vil det si at jeg kan sjekke spenningen fra kontoret, trykke på en knapp i SafeMon og trinne trafoen opp eller ned – alt etter om spenningen er for høy eller lav, sier Martin Nymoen, driftsingeniør i Røros E-verk Nett.
Alt som gjenstår før trinnkobleren kan styres gjennom SafeMon er å installere SensorHuben.
— SafeMon har funksjonalitet for fjernstyring fra før av, siden vi tidligere har gjort et prosjekt med Føie på akkurat dette, supplerer Frode Johansen i SafeBase.