11. aug 2020

Slik endrer elektrifiseringen av samfunnet driften av nettselskapene

Overgangen fra fossil til fornybar energi skyter fart, og dette fører til nye behov for investeringer og prioriteringer i kraftnettet. Frode Johansen har en klar formening om hvor skoen trykker – og hvilke endringer som skal til for at nettselskapene skal løse sitt samfunnsoppdrag på en effektiv måte.

Johansen er leveringsansvarlig til energisektoren i SafeBase, og har som kollegene i Energi-teamet selv bakgrunn fra elektro- og kraftbransjen.

— For å tilføre nok verdi til kundens data må vi ha dyp forståelse for utfordringene i bransjen vi leverer til.  Å være eksperter på sammenstilling av store data, maskinlæring og alt som hører med til nyttegjøring av data er ikke nok, sier Johansen.

Han mener den dype personlige interessen han og kollegene har både for datateknologi og for industriene de jobber inn mot er avgjørende for å lage meningsfull teknologi og gi råd som kundene stoler på.

— For å være troverdige hos nettselskapene må vi selvsagt vite hvordan bransjen, nettet og driften fungerer – og hvilke utfordringer de har i dag, og i nær framtid.

Elektrifiseringen av samfunnet er en av de gryende utfordringene i kraftbransjen. SafeBase har i en årrekke laget løsninger i teknologiplattformen SafeMon for å gjøre arbeidet med nettstasjonsovervåking og nettnytte enklere for energibransjen. Nå handler mye om flaskehalser på flyttefot.

Flaskehalsene flytter seg

Tidligere oppstod flaskehalsene på overføringslinjene og inn til byene. Johansen mener strømleverandørene har god kontroll på overføringsnettet i dag. Flaskehalsene har derimot flyttet seg ut til strømkundene.

— Den raske økningen av biler med elektrisk drift i samfunnet påvirker selvsagt nettselskapene. Elbileiere ønsker å lade bilen så raskt som mulig ved sitt eget hus, og noen ber nettselskapene om å få mer strøm til huset sitt. Dette kan føre til behov for en dyr utbygging av kapasitet, som kanskje kan unngås ved å kunne styre når kundene lader ved å ta i bruk tariff som virkemiddel, forklarer Johansen.

Han poengterer at de nye AMS-målerne er flinke til å gi kunden selv innsikt i strømforbruket sitt.

— Nettselskapene gjør lurt i å øke målepunktene ute hos kundene. Forbruksmønsteret er i endring, og de nye AMS-målerne gir store mengder anonymisert data om hvordan kundene bruker strøm og hvilken nettkvalitet som er ute hos kundene.

Elektrifisering av samfunnet

I tillegg til at vanene til privatkundene endrer seg, legges øvrig samfunnsmessig infrastruktur om – med el-ferger, el-busser og offentlige ladestasjoner.

Johansen understreker at elektrifiseringen av samfunnet kan gi betydelig lavere levetid på nettstasjonene, da lading av eksempelvis el-busser sliter ut nettstasjonene mye raskere enn panelovner og lyspærer.

— Mange nettselskap er vant til at nettstasjonene har en levetid på eksempelvis tretti år eller mer. For å unngå en ekkel overraskelse når nettstasjonen er utslitt etter bare fem år på grunn av den nye bruken, må selskapene ha ny og forbedret innsikt i hvordan stasjonene brukes og slites.

Fremtidig drift

Siden både forbruksmønsteret og prismekanismene vil endre seg, er nettselskapene tjent med å ha mye målinger og følge nøye med på dataen fra strømnettet.

— Ved å kombinere data fra nettstasjonene med målinger fra kundene vil nettselskapene ha full oversikt over driftskritiske funksjoner i distribusjonsnettet fremover.

Johansen trekker frem transformatorer med fare for overbelastning som et eksempel som burde overvåkes nøye dersom den skal brukes som driftskritisk installasjon, for eksempel ladestasjon for busser.

— For å vite levetiden på transformatoren må man måle ulike parametere som rom- og oljetemperatur i høyoppløselige tidsserier. Denne avanserte nettstasjonsovervåkingen gir blant annet verdifull informasjon om hvor nettet burde bygges ut, og kanskje like viktig – hvor det ikke er behov for utbygging, avslutter han.